Pdf-fil av dagboka til Fredrikke for tidsrommet 1918 - 1920 rommer mange detaljer.

Dette bildet er sendt hjem av Jens Øien fra London. Det viser båten "Minerva" som han tydeligvis er hyret på. Jeg kjenner ikke til denne skuta, og den fremgår heller ikke i hans "CV".
Så hvis noen som leser dette vet mer så vil jeg gjerne ta del i denne viten.

Et bilde av "Minerva" på Tromsø havn.

Hvilken rolle og når Jens Julius Øien var ombord i "Minerva" vites ikke, men vi vet han var ombord på en tur til bl.a. London (se bildet over)

"Minerva" , "Laura" og "Frithjof" hadde fast vinterhavn i Tromsø der de rustet ut for sommertokt.

Foto A. Wilse, Norsk Folkemuesum

Med tillatlese av- og kreditering til Marit Anne Hauan og Polarmuseet i Tromsø 14.06.2022:

 (Trykk på bildet for forstørring)

Denne ulveskinnspelsen har nok promenert rundt på Tromsøs kaier på kroppen til en jaktivrig utlending først og seinere på en ishavsskipper. I alle fall har den vært med på turistsafari/jakttur til Grønland.

Den er gitt i gave av Fritz Øien. Ishavsskipper, islos og Fritz’ pappa Jens Julius Øien (1870-1942) hadde, ifølge sønnen, fått pelsen i gave hos en greve han hadde berget på sjøen. Det må nesten ha vært greve Hugo von Kostersitz som var giver. I 1911 var Øien skipper på grevens ekspedisjon til Grønland med selfangeren Laura. I tett tåke kom greven og hans kone bort fra de andre på en tur på land. Jens Øien samlet en del av mannskapet og leita opp paret som visstnok både var redd og i dårlig forfatning. Så skrekkslagen hadde de vært at Kostersitz hadde lovet å gi en klekkelig sum til den som eventuelt kom dem til unnsetning. Øien skal ha mottatt 50 000 mark for dåden. Det ble omsatt i en nydelig villa selvfølgelig kalt Kostersitz på Tromsøøya, samt en motorselfanger med navnet Polarbjørn.    

I kapitlet «Dypsjøseiler og ishavsviking» i boka HARDBALNE POLARKARE av John Giæver kan man bli bedre kjent med Jens Øien. Han hadde som sønn av en lærer brutt forventningene til seg og dratt tidlig ut på utenlandsfart før han etter hvert vendt hjem igjen og gjorde ishavet til sitt arbeidssted.
Hvordan det gikk med greven vet jeg mindre om. Ulveskinnspelsen minner oss om begge, den rike som anså sitt liv verdt 50 000 mark og den kyndige polarmannen som berget han.
Hva er et liv verdt i 2022?

---

Tekst: Førsteamanuensis i polar kulturvitenskap Marit Anne Hauan

Kilder: HARDBALNE POLARKARER av John Giæver
           https://polarhistorie.no/personer/Oien,%20Jens.html

Polarmuseets hjemmeside finner du her

Polarmuseet i Tromsø | UiT

Etter det jeg har funnet ut gikk Jens Julius Øien sammen med en Nils Jakobsen og kjøpte denne skuta - "Polarbjørn" - som ble bygget i Narvik i 1918. Den skal ha vært 123 fot lang, 27 fot bred, 14 fot dyp, og på 326 tonn.

I 1919 lå M/S "Polarbjørn" ny på havna i Tromsø, og maken til skute fantes ikke den gang.

Motoren skal ha vært en diesel på hele 160 HK. Det var en meget moderne båt med lugarer, spisemesse,og bekvemmeligheter av en helt anne verden enn tidligere.
Det var Norges største motorkutter for selfangst, og var virkeliggjøringen av en drøm om å bygge en alle tiders beste, sterkeste og mest hensiktsmessige ishavsskute.

Den ble senere solgt til Ålesund i 1925, og hadde flere eiere før den brann opp på New Foundland i 1949.